bilde(125)

En gang hadde jeg en spennende samtale med en erfaren og vel ansett etterforsker fra Kripos. Han beskrev talentet til en kollega av seg. «Hun er så innmari god på kontaktetableringa. Og så er det helt utrolig hvordan hun leser, og «tar inn» den personen hun avhører. Hun stiller spørsmål, venter på reaksjonen, og så DER… akkurat i det rette øyeblikket når noen nøler og hun føler at det er noe der, følger hun opp med det rette spørsmålet. Jeg har sett det mange ganger. Det er nesten magisk».  

Jeg vet ikke noe om den kvinnelige kollegaen, som politimannen fra Kripos beskrev. Men jeg antar at hun har en del erfaring med å ta avhør, ettersom hun er ansatt i Kripos. Ut i fra beskrivelsen av hvordan hun håndterer og fungerer i en avhørssituasjon, høres det ut som om hun har både et talent og en slags intuisjon når det gjelder å lese og «ta inn» den hun avhører. Hun finner de rette øyeblikkene for å stille de rette spørsmålene.

I forbindelse med mine masterstudier i praktisk kunnskap, har jeg blitt introdusert for filosofen Donald Schøn. Han har konstruert begrepet «knowing- in- action». Begrepet viser tilbake på noe som skjer eller gjøres samtidig med at noe skjer eller gjøres. Kunnskapen viser seg frem gjennom en handling. Dette sier igjen noe om at praktisk kunnskap er noe dynamisk. Dynamikken kommer til syne gjennom at mennesket i sine handlinger er hele vesener, hvor menneskets tanker, følelser og erfaringer ligger implisitte i handlingen.

Den kvinnelige politibetjenten høres for meg ut til å utøve sin praksis i kjernen av dette. Hun handler på rett måte, på rett sted i avhøret til rett tid. Jeg vil tro hun kan avhørsprosessen godt, noe som gir henne god handlingskompetanse. Samtidig vil jeg tro at det som gjør henne ekstra god til å ta avhør, skyldes hennes evne til å skape gode relasjoner til andre mennesker og til å lytte. I denne synergien «leser» hun den andre.

Det å igjen respondere med de rette ordene og handlingene på det som blir sagt av en annen, krever at man har «stilt seg inn på den andre».  Har man kommet dit, ser jeg for meg at man er så trygg i en avhørssituasjon at man ikke trenger å bruke av sin mentale kapasitet på seg selv, for å holde seg innenfor rammene av en forventet faglig kvalitet. Kan etterforskerens alt for mange oppgaver, og mangel på kompetansehevende tiltak og fokus, være en hindring i oppnå nettopp dette?

I så fall er det betryggende å lese den siste utgaven av «Norsk politi» hvor temae denne gangen er etterforskning. Her kommer det frem at man fra ulike sentrale hold i politiet, ønsker å heve statusen og kvaliteten på etterforskingen, blant annet ved å stille krav til kunnskapene og ferdighetene hos etterforskeren.

I forlengelsen av dette er det kanskje nyttig å erkjenne at kanskje ikke hvem som helst kan bli gode til å ta avhør , og at dette ikke kan være en oppgave for generalisten.  JA til trenig og testing av de som skal ta de krevende avhørene.

 

Av Charlotte Ryen Berg

 

Tryllekunstneren