4IMG_7525

 

 

” Vi er for dårlige til å si ifra om ting vi ikke kan i politiet”

Kommentaren kom fra en venninne som reiser land og strand i jobben sin. Hun refererte til en hendelse i forbindelse med at de skulle ta i bruk et system i en etterforsking. Det hun opplevde var at ingen kunne dette spesielt godt, men ingen sa i fra om at de ikke kunne det.

Jeg har reflektert litt over det hun fortalte og kulturen vi har i politiet. Sist mandag var jeg på møte ved Politihøgskolen i Oslo og overvar et tilbakemeldingsmøte i prosjektet Politiarbeid på stedet.

Vi fikk høre et avhør tatt på lyd gjort av en ung dame som ikke hadde vært ansatt lenge i politiet. Teamet som skulle gi tilbakemelding bestod av ansatte ved det tjenestestedet hun hadde sitt daglige virke, en jurist som satt i det politidistriktet hun jobbet og fagansatte med bakgrunn innen jus og politifag ved Politihøgskolen.

Avhøret var kjempebra, også måten hun gjennomførte på. Det er likevel slik at det alltid er noe som kan gjøres bedre i en praksis. Den unge politibetjenten fikk også tilbakemedling på ting hun kunne jobbe mer med.

Denne formen for evaluering skal forhåpentligvis integreres i politiet. Man vet at dette er nødvendig skal en praksis bli bedre, og samtidig unngå at en organisasjon ”sovner” under mottoet ” bra nok er greit”

Å arbeide slik er kanskje litt ressurskrevende, men jeg mener det er måten å gjøre det på. Med dette får tjenestepersoner hele tiden anledning til å være i utvikling siden de får jevnlige tilbakemeldinger på ting de kan gjøre bedre. Samtidig er det slik at jeg ser på det som en form for kulturendring i politiet. Jeg sitter med et inntrykk og har hørt av mange i etaten at de sjelden får tilbakemeldinger på det de har gjort, da er det kanskje ikke så enkelt å si ifra om ting man ikke er god på heller. Det at man i fremtiden ( hvis denne modellen blir innført ut over de distriktene som er i pilotprosjektet) ofte kan få konstruktive tilbakemeldinger på det man gjør i en dialog, for så å kunne bruke dette til å utvikle seg, er ubetinget positivt. Samtidig at man kan føle seg trygg på at dette kun er velmenende, er gode betingelser for at personer kan bli god i de oppgavene man skal utføre.

På Politihøgskolen var vi fagtilsatte kjent med dette evalueringsfenomenet i forbindelse med tidligere studentevalueringer. Erfaringen med dette var at noe kjenner man seg igjen i og noen tilbakemeldinger må man jobbe mer for å forstå. Uansett, med slike tilbakemeldinger fikk man mulighet til å utvikle seg.

Vi hilser denne typen for evalueringsarbeid velkommen. En annen positiv faktor er også at fagansatte ved Politihøgskolen i tillegg kan følge tettere med på praksis i ytre etat og har samtidig mulighet til å veilede direkte til de som praktiserer. Jeg tror at dette på sikt kan gjøre noe med den mye omtalte «forskjellen mellom teori og praksis”

Så får vi håpe at det i fremtiden ikke blir så vanskelig å si i fra om ting man ikke kan så godt.

For dårlig til å si ifra om ting vi ikke kan?