straffeerett1IMG_7598

Et semester går fort og i disse dager har førsteårsstudentene blitt ferdige med sitt første arbeidskrav i faget jeg underviser i, som er Rapport og Etterforskningslære.

En anmeldelse er levert og vurdert. Den skulle være skrevet etter de retningslinjer en rapport skal ha og de riktige formelle reglene skal også stå i rapporten. På disse punktene var det noe småplukk som manglet. Skal man gjøre dette etter kunstens regler, betinger det at man må ha lest store deler av pensum og forstått det. Om ikke, avslører rapporten fort disse manglene.

Det gledelige med årets kull, i alle fall de jeg og kollegaen min rettet i Bodø, var at samtlige hadde greid å belyse det straffbare forholdet og ganske mange tema som hadde betydning for saken. Noe av det viktigste en anmeldelse skal inneholde. Jeg blir veldig glad av å lese slike, da jeg vet at tidligere studentkull har greid dette i vekslende grad.

Jeg har reflektert litt over hvorfor de greide det i år. Halvannen måned  etter studiestart, skal studentene skrive sin første rapport. De fleste har ingen erfaring fra teorien de forhåpentligvis har lest. Teorien gir i liten grad svar på hvordan man må gå fram for å skaffe seg en forståelse på hva man skal gjøre. Den gir derimot en god innsikt i hva som kreves. I samspill med studentene har jeg erfart at dette er to forskjellige ting.

Riksadvokaten sin rapport om avhørsmetodikk i politiet mente at det burde gjøres noen grep slik at den juridiske forståelsen ble bedre hos etterforskerne. Den foreslo at man måtte bruke strafferetten mer aktivt og etterlyste etterforskningsledelse.

I år valgte vi å bruke tid i en teoriforelesning mer studentaktivt i forkant av rapportskrivingen. De fikk en forutsetning i ei melding på hva som hadde skjedd, der et straffbart forhold kort ble beskrevet. Ut i fra denne fikk de 4 oppgaver:

1.Å finne hvilket straffbart forhold det her var snakk om og vilkårene i det aktuelle straffebudet.

2.De skulle komme frem til hvilke rettigheter og plikter den som skulle anmelde hadde rett på å få vite

3. De skulle skrive ned tema de så var nødvendige å belyse i et avhør ut i fra forholdets art.

4. Til slutt skulle de forberede seg på hvordan man skulle belyse temaene med åpne spørsmål.

Ut av dette forarbeidet opplevde jeg at studentene fikk en forståelse i en arbeidsliste på hva de skulle gi og innhente av nødvendig informasjon. Sammen gikk vi igjennom dette, slik at jeg kunne være sikker på at alle hadde et likt utgangspunkt for neste skritt i arbeidet som var å ta et avhør i en mottatt anmeldelse.

Avhørsdisposisjonen de lagde i teoritimen hadde de med seg da de tok avhør av den fornærmede. Den inneholdt da en plan på hvilket straffbart forhold og en del andre tema de måtte belyse for å få klarhet i hva som hadde skjedd.

I møtet med ett annet menneske som har noe å fortelle, kan det komme fram informasjon som vi må gripe tak i og som vi ikke har tenkt på i vår opprinnelige plan. Da må man være tilstede i nuet, omstille seg og tenke nytt. Det må øves på å kunne stille gode åpne spørsmålene, slik at vi  også får sikret denne informasjonen

Med denne metoden tror jeg studentene skjønte at deres oppgave i etterforskning er å samle faktum, slik at en påtalejurist etterpå skal kunne beslutte flere etterforskningsskritt og til slutt avgjøre om det kan tas ut en påtale.

Det å tidlig ansvarliggjøre studentene med at de skal ta ledelsen for sine oppgaver er viktig. Avhørsledelse har vært etterlyst i praksisfeltet.Våre studenter skal bli sine egne ledere for avhøret, vi skal lære de å kunne sette seg inn i sakens detaljer og utarbeide gode avhørsdisposisjoner. Jeg ser at i starten må de ha hjelp til dette, siden de ennå er usikker på hva som skal belyses i sakene. Men etter hvert skal de bli selvstendige og gode på gjennomføring av avhør. Målet er å lære de en god metode.

Et godt stykke arbeid er utført av våre studenter. Vi har kjørt flere slike sekvenser og vi ser at det går fremmover med forståelsen av hva de skal gjøre. En deilig følelse for en som underviser. Jeg gleder meg allerede til mer samarbeid med studentene etter jul.

 

 

 

 

Det straffbare forholdet