HanneIMG_7571

”Ta en tilbakemelding, vær ydmyk og vær villig til å lære noe!”

Da hun ble spurt, var dette den viktigste erfaringen hun hadde gjort seg som leder, og hennes siste ord i forelesningen.

I går kveld var jeg så heldig å få være til stede på forelesningen til Hanne Kristin Rohde. Temaet hun snakket om var ledelse. Fra posisjon til relasjon og hva individet betyr for en arbeidsplass. Altså relasjonsledelse.

Det å sitte i auditoriet og høre på hennes erfaringer og betraktninger var veldig inspirerende. Det var enkelte tema hun løftet opp som jeg har lyst å gjengi.

Et perspektiv hun hadde tatt som leder var blant annet at hun ”ikke skulle være sterkest – men hun skulle stå for noe godt”. Hun mente at hun som leder med personalansvar måtte synes det var morsomt å jobbe med mennesker. Det viktigste for henne var balanse og likeverd mellom henne som leder og ansatte. Ikke det at hun ikke skulle skjære gjennom å ta en beslutning. Men for henne var samspillet mellom menneskene hun jobbet sammen med og at hun helst skulle ta beslutninger sammen med disse som et team, det hun alltid prøvde på.

Hun nevnte begrepet ”verbal vold”. Hun ansvarligjorde oss. Hun mente hver og en burde vise mot til å si ifra hvis vi hørte kollegaer og andre mennesker ble snakket til på en måte de ikke var verdig. Hun spilte inn vår feighet til å ikke ta tak i dette når andre hørte på. Hennes erfaring var at vi gav vår sympati til den utsatte på kontoret etterpå for at man ikke ønsket å bli dratt inn i dette selv. Rohde mente, at om vi alle viste mot og sa i fra på en ordentlig måte, ville det skje en kulturendring etter hvert. Kvaliteten i dialogen er fraværende i en slik situasjon. Men vi må jobbe for at den alltid skal være tilstede.

Rohde mente at opp i all omorganiseringen som politiet står ovenfor nå, er menneskene som jobber der viktigst. Uansett hvilken ramme de tilhører i et organisasjonskart. Fungerer ikke de i harmoni, blir måloppnåelsen og produksjonen nedsatt. I dagens konkurransesamfunn vil det alltid være et krav om effektivitet, et mål om å bli best til minst mulig kostnader. Hun påpekte at det aldri kan konkurrere med de mellommenneskelige relasjonene. De er fundamentet for å nå gode resultater.

”Lederskap er ikke en forfremmelse, men en livsstil”. Hun viste to bilder i forelesingen sin. Det første var en som skulle lande i en fallskjerm, der det lå et tjuetalls krokodiller og ventet på ham i vannet. Hvis du som leder føler at du er fallskjermhopperen og krokodillene er de ansatte, var hennes oppfordring at man måtte slutte å være leder. Hun viste også bildet av en hakkekylling, og mente at dette må du forvente som leder. Du må være litt tøft, men samtidig ha troen.

Et oppfordring hun kom med var: ”Bry deg om flokken din!” Hun mener det er en leders plikt å se det positive i mennesker. Samtidig som du må by på deg selv, hvem er du som 24- timers menneske, og samtidig være nysgjerrig på hvem er de du jobber med. Det handler om å se sine. Skal man ha sjanse til å få fram det beste i folk må man vite hvem de er. Det å se menneskene hun jobbet sammen med og skulle lede var viktig for Rohde. For henne var lederskapet et etisk livsvalg.

Hele forelesningen hennes var krydret av gode og velargumenterte perspektiver. Det hørtes så enkelt ut når hun pratet om det. Vi ble alle oppfordret til å bli gode i møte med andre mennesker, finne samme nivå og ønske hverandre vel.

Jeg kjenner ikke dama personlig, kun fra media. Men i foredraget kom hun ut og opp til der jeg satt i auditoriet, ble en person jeg automatisk følte at jeg kjente litt bedre der hun delte så mye personlig om seg selv. Derfor tar jeg meg den friheten til å kunne bruke fornavnet hennes, takk Hanne Kristin for et fantastisk flott foredrag. De lederne som utøver et slikt lederskap som deg, gjør en forskjell. Jeg har hatt gleden å få jobbe med noen av disse.

Takk til Salten Politidistrikt, PF i Salten og Politihøgskolen for at dere arrangerte og ba oss til dette lærerike foredraget.

 

 

Fra posisjon til relasjon